Innspill til Utvalget for framtidens utdanningsstøtte:
RSK Vest-Finnmark representerer kommunene Alta, Hammerfest, Nordkapp, Måsøy, Hasvik og Loppa. Vi ønsker å gi innspill knyttet til hvordan utdanningsstøtten kan bidra til å sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft i distriktskommuner, særlig innen oppvekst- og helsesektoren.
1. Utdanningsstøtten må bidra til å løse nasjonale kompetanseutfordringer i offentlig sektor (kommunale lovpålagte oppgaver)
Studiefinansiering har tradisjonelt hatt som formål å sikre like muligheter til utdanning, uavhengig av sosial bakgrunn og geografi. I årene som kommer bør utdanningsstøtten i større grad også brukes som et virkemiddel for å møte dokumenterte kompetansemangler.
Kommunene i Finnmark opplever vedvarende utfordringer med å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere innen:
barnehage
skole
helse og omsorg
psykisk helse
spesialpedagogikk
På flere områder utfordres kommunenes evne til å oppfylle lovpålagte oppgaver.
Utvalget bør derfor vurdere hvordan utdanningsstøtten kan innrettes slik at samfunnet får bedre tilgang på kompetanse innen yrker med vedvarende og dokumentert mangel.
2. Dagens geografiske ordninger har redusert effekt
Ordningene for sletting av studielån i Finnmark og Nord-Troms har vært viktige for bosetting og rekruttering.
Samtidig har staten de senere årene etablert eller utvidet studielånsordninger til andre kommuner utenfor tiltakssonen. Dette har redusert noe av den konkurransefordelen som Nord-Troms og Finnmark tidligere hadde.
Utvalget bør derfor vurdere:
om ordningene fortsatt er tilstrekkelig differensierte
om de sterkeste virkemidlene bør forbeholdes områder med størst rekrutteringsutfordringer
hvordan utdanningsstøtten kan bidra til å opprettholde bosetting i områder med nasjonal strategisk betydning
3. Målrettede profesjonsordninger bør vurderes
RSK Vest-Finnmark mener framtidens utdanningsstøtte i større grad bør kunne målrettes mot enkelte profesjoner.
Kommunene har i dag særlig utfordringer med å rekruttere:
barnehagelærere
grunnskolelærere
sykepleiere
vernepleiere
andre nøkkelprofesjoner i velferdstjenestene
En modell kan være økt studielånsavskrivning for personer som:
fullfører bestemte utdanninger
tar arbeid i kommuner med særskilte rekrutteringsutfordringer
blir værende over tid
Dette vil kunne gi større samfunnsøkonomisk effekt enn generelle ordninger som gis uavhengig av yrke.
4. Utdanningsstøtten bør stimulere til desentralisert utdanning
Kommunene i Finnmark erfarer at personer som tar utdanning lokalt eller desentralisert, i langt større grad blir værende i regionen etter endt utdanning.
Utvalget bør derfor utrede:
høyere stipendandel ved desentraliserte profesjonsutdanninger
ekstra støtte til studenter som gjennomfører praksis i distriktskommuner
incentiver for samlingsbaserte utdanninger innen oppvekst- og helsefag
Dette kan bidra til både rekruttering og stabilitet.
5. Bindingstid kan vurderes som alternativ til generelle ordninger
For enkelte utdanninger og områder kan det vurderes ordninger der deler av studielånet konverteres til stipend mot at kandidaten arbeider et gitt antall år i kommuner med dokumenterte rekrutteringsutfordringer.
En slik modell kan gi:
økt forutsigbarhet for arbeidsgiver
bedre samfunnsøkonomisk uttelling
sterkere rekruttering til utsatte sektorer
6. Utvalget bør legge særlig vekt på konsekvensene for barn og unge
Mangelen på kvalifisert arbeidskraft i barnehager, skoler og støttetjenester rammer først og fremst barn og unge.
Når kommuner må gi dispensasjon fra utdanningskrav eller over tid drives med færre kvalifiserte ansatte enn ønskelig, utfordres kvaliteten i tilbudet og muligheten for tidlig innsats.
Framtidens utdanningsstøtte bør derfor vurderes også i lys av hvordan den kan bidra til å sikre likeverdige oppvekstvilkår i hele landet.