Jeg er lavtlønnet, på tross av at jeg tok en dyr utdanning, siden jobbmarkedet er langt tyngre enn jeg forventet. Allikevel sitter jeg med 800 000 i lån.
Det oppleves urimelig at uføre med lav inntekt får store deler av studiegjelden slettet, mens personer som jobber fulltid med lav lønn må betale fullt. Hvis en ufør og en arbeidstaker har omtrent samme inntekt og økonomiske handlingsrom, hvorfor skal bare den ene få gjeldslette?
Jeg mener studielån i større grad bør vurderes ut fra betalingsevne, ikke om inntekten kommer fra arbeid eller trygd. I dag kan det føles som man blir straffet økonomisk for å velge å jobbe. Slik det er nå ville jeg tjent på å bli ufør, på grunn av den store gjelden.
Arbeid skal lønne seg. Derfor bør utvalget vurdere om personer med høye lån bør få hjelp med gjelden. For som det er nå er jeg ikke bare mislykket siden jeg ikke klarer få relevant arbeid, jeg får beskjed av staten om at de heller ville belønnet meg om jeg ga helt opp på arbeidslivet. Heller gi mindre stipend og lån, men ikke gjør folk til gjeldsslaver.